En epoke er over!
Etter 18 år i drømmejobben er det over. I morgen slutter jeg formelt som journalist i Avisa Sør-Trøndelag – etter å ha vært sykmeldt og hatt sykepermisjon i drøye tre år.
Jeg tilhører ikke lenger gjengen. De som hver eneste arbeidsdag med stor glød engasjerer, informerer, gleder, berører, irriterer...
Hvordan det føles?
Trist. Vemodig. Uvirkelig.
Samtidig er jeg takknemlig over at jeg har hatt en jobb som har vært mye mer enn bare en jobb. Den har vært en livsstil. Er takknemlig over alt jeg har lært. Takknemlig over alle de spennende menneskene jeg har møtt.
Takknemlig for at jeg har fått være en del av et pulserende miljø med flinke, herlige kolleger. Takknemlig over alle de spennende oppgavene jeg har fått. Og takknemlig over å ha fått satt mitt preg på lokalavisa.
Jeg kommer alltid til å tenke på årene i avisa som fine, hektiske, altoppslukende, utviklende, artige, et sted med stor takhøyde og et sted med mange venner.
Drømmer fortsatt om livet i redaksjonen om nettene. På dagtid drømmer jeg om en dag å vende tilbake.
Og jeg er takknemlig for at jeg er blitt kjent med deg gjennom jobben:)