piajohansen.blogg.se

- Jeg er healer for dyr, og kan prate med dem!

På setet ved siden av meg på t-banen inn mot Stockholm sentrum sitter det ei svært så pratglad dame.

Hun er svarthåret, under hvert øye har hun tegnet opp en tykk, svart strek, som fortsetter ut i en bue nesten opp til øyenbrynene. På haka har hun fullt av store, beige, runde flekker fra en dekkstift. Men det er øynene hennes jeg legger mest merke til. Det er som de ser tvers gjennom meg.

Turen tar bare ti minutter, men jeg rekker å tenke mange rare tanker - og jeg innrømmer at jeg er kjapp til å komme meg ut av vogna og forsvinne i folkemengden når jeg oppdager at hun skal av på samme sted som meg.

- Nylig møtte jeg en hund som var ute sammen med eieren sin. Hunden var lykkelig fordi den hadde et bra hjem, og ba meg takke eieren fordi han var snill og tok godt vare på den. Da jeg fortalte det til eieren, ble han så glad at han begynte å gråte.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, så jeg smiler mot henne og sier noe sånt som "oj", og håper virkelig ikke at hun kan lese tankene mine.

Hun forteller videre om katta hun deler med de andre i kollektivet. Den er kresen og krevende, og nekter plent å gå til matfatet om det ikke er rent og pent rundt henne.

- I går ble katta irritert på meg. Hun lurte på om jeg virkelig trodde at hun kunne spise når det lå smuler og støv rundt matfatet hennes. Hun satt der og så på meg mens jeg vasket rundt fatet hennes, takket – og gikk deretter fram og spiste opp maten sin.

Vi ler begge to. Jeg vet ikke om hun bare vil drive ap med meg, eller hva det er.

Hun fortsetter med å fortelle om de fine samtalene hun har med dyr, og de mange syke dyrene hun har helbredet.

- Ja, og så helbreder jeg mennesker også. Om du kjenner noen som har problemer med ryggen, magen eller sliter med migrene, så kan jeg hjelpe dem.

- Hmmm, jeg kommer ikke på noen, lyger jeg – men får en lappe med navn og telefonnummer stukket i hånden om det skulle bli behov for hjelp.

Dama med det sterke blikket får meg til å føle meg litt ukomfortabel. Hun ler litt når hun ser på meg, og forstår nok at jeg er en tviler.

- Jeg prater også med døde mennesker. Jeg er et medium, og skal på jobb nå, forteller hun mens t-banevogna ruller inn ved perrongen hvor vi begge skal av.  

Hun følger hakk i hel når jeg raskt reiser meg og går mot døra.

- Faktisk så er jeg healer for de døde også, fastslår hun.

Jeg smiler tilbake, sier et hastig "hadet", før jeg skynder meg av og bort fra fra det litt for innpåslitne mennesket med de skremmende øynene.